Sølvsmykkene
som samene brukte på koften var opprinnelig sør-skandinavisk
bunadsølv. Også i dag blir draktsølv til
forskjellige sørnorske bunader brukt som sølv til
samekofte.
Noe koftesølv ble imidlertid spesielt produsert for samene;
gullsmedene brukte da ekstra tykk sølvplate og sølvtråd,
fordi samisk koftesølv var utsatt for sterk slitasje.
I løpet av de siste årene har koftesølvet
i de samiske distriktene gjennomgått en dramatisk forandring.
Sølvsmedene i Finnmark har utviklet sitt eget koftesølv,
samtidig som de har tatt opp igjen gamle modeller som forlengst
var gått av bruk. Koftehekter og særlig søljer
er blitt større og større etter hvert som velstanden
økte i Finnmark fra slutten av 1960-årene.
I Kautokeino kan man se store søljer med en diameter på
20 cm og mer. Glassperler og reinhorn som pynt på søljer
er et eksempel på å gå nye veier i smykkekunsten.